fredag 17. oktober 2014

En kanin til besvær

På høstens loppemarked kom jeg i prat med en mann bærende på et akvarium og en stikksag. Av meg kjøpte han et par kraftige skinnsko med utvendige filtsåler. Ingen av oss var sikre på hva skoene var ment for. Mulig var det fluefiske. Akvariumet skulle sønnen få. Kombinasjonen fluefiskesko og akvarium var forøvrig artig - skulle han skaffe egen gullfisk?


Jeg nevnte at vi hadde et par par kaniner sønnen kunne overta - om fiskene skulle bli kjedelige. Da ble mannen alvorlig. De hadde hatt kanin i familien. En skikkelig sur kanin, som bet alt som nærmet seg. Flere ganger hadde de måttet svinge innom legevakten for å få stivkrampesprøyte. Den bet alle i familien, bare datteren i huset slapp unna. Kanin var ikke lengre gøy. 

- Til slutt tok jeg livet av den, sa mannen. 

Han kunne ikke skjønne hvordan folk kunne leve med å ha drept et menneske, sa han. Han slet enda med tanken på at han hadde kverka den lille, søte, lodne, illsinte kaninen. Den døde visst ikke med en gang, fikk jeg forståelsen av. 

- Jeg skjøt den, sa han. 

Stakkars fyr. Ja - og stakkars kanin.

- Med luftgevær, sa han. Jeg skjøt den med luftgevær.

HÆ??! Han fortalte at han hadde sjekket med veterinæren om det gikk an å bruke luftgevær. Det skulle visstnok gå greit bare det var et kraftig nok gevær. Og det mente han at det var. 

- Jeg måtte skyte flere ganger, sa han. 

Oioioi. 

- Jeg skjøt'n i stua, sa han.

Og med det plukket han opp akvariet, stikksagen og filtskoene, takket for handelen og gikk. 

Våre kaniner blir hos oss. Lurer på hva han skulle med den stikksagen.


...