Korpssesongen er i gang

Da var det innkalt til første foreldremøte i korpset, dato for loppemarket er satt, spilletimene har startet og øving er i gang på hjemmefronten. Det er sendt med hjem håndskrevet lapp fra spillelæreren med ettertrykkelig beskjed om at jeg må hjelpe fløytisten å øve på fløyta.

I fjor var familiens bidrag til korpset en waldhornist. Waldhornet var halvparten så stort som barnet. Umulig å bære på skolen. Vi prøvde med trille-tralle som hornet ble knytt fast på, og som korpsbarnet måtte drasse etter seg 2 dager i uken. Det gikk dårlig. Trallen veltet i hver minste lille ujevnhet i asfalten. Etter endelig å ha fått så store barn at de kunne gå alene både til og fra skolen, var jeg nødt til å frakte et waldhorn pr. bil til samme plass. Barna måtte gå.

Fordi årets bidrag til korpset er en fløytist, og fordi fløyten kan fraktes pr sekk og ikke pr bil, sparer jeg dette skoleåret 152 ekstra kjøreturer til/fra skolen. 25 timer i bil. 34 mil. 70 kilo Co2. Det er like mye Co2 som det tar å produsere 6 kilo ost. Det var kanskje ikke så mye, det? Eller 232 kilo grønnsaker. Det var bedre.

Fløyte er uansett grønnere enn waldhorn. Bare vi husker å pakke den i sekken. Så slipper den bli kjørt av en voksen senere på dagen.

. . .