Tyvenes marked

Loppemarked - høstens rareste eventyr. Jeg lar meg alltid underholde. 

Som nyervervet medlem av loppekomiteen, brukte jeg brorparten av forrige uke på organisering, innsamling, bæring og salg av store mengder skrot og skrammel (og en god del fine greier). Lørdag opprant og det samme skjedde også denne gang: Lang kø foran sperrebåndene, ingen ventet til nedtellingen var ferdig, de samme folkene som alltid kom springende.

 I sko- og veskeavdelingen opplevde vi

• to damer som kranglet om et rimelig utgått og lite spennende sandal-par. Ingen ville gi seg. Den ene damen kjøpte den ene sandalen, den andre damen stjal den andre.
• to andre damer som kom i krangel da én prøvde å rappe skoen til den andre, som hadde tatt av seg én sko for å prøve et par som var til salgs.
• at noen tok på seg et par sko vi hadde til salgs, satte sine egne, slitne sko igjen  - og gikk.
• at et par Gucci- og et par Parada-sko ble stjålet.
• en mann som ikke fant noen sko han ønsket å kjøpe foruten de skoene jeg hadde på meg. Det fikk han ikke.
• to damer som kom tilbake med bare én sko og mente de hadde glemt å kjøpe den andre. Javel?
• at samme koffert ble solgt to ganger, til to forskjellige personer. Det samme skjedde i vår. Bra trend.

Ved hvert loppemarked slår det meg at det hadde vært fint å vite hvem av korpsforeldrene som lager hvilke kaker. Noen av kakene er nemlig veldig gode. Har spesielt lagt min elsk på én av kakene, må muligens aktivt gå inn for å finne opphavet til den bakeren. I en svært kort, men tiltrengt  pause snappet jeg på dette loppemarkedet med meg en kopp kaffe og et kakestykke fra kafeteriaen, og gomlet ivei på vei tilbake til min sko-post. "Dette var jammen en skikkelig god kake", tenkte jeg. Nok en gang skulle jeg gjerne visst hvem mesterbakeren var. Kastet et lite blikk på kaken før jeg puttet siste biten i munnen - og kjente igjen pynten. DET VAR JO MIN EGEN KAKE! Da slapp jeg finne den oppskriften ihvertfall.

Ved stenging av loppemarkedet på søndager, hender det at dukker opp oppkjøpere som gjerne vil ta over restloppene. Både i vår og i høst dukket det opp en afrikansk fyr som ønsket seg sko og vesker. Han fikk lov å ta noe, men tok alt han kom over. Bilen ble full lenge før øynene hans var mette. Stasjonsvognen var smekkfull av sko og kofferter, og allikevel var han overbevist om at et hagemøbelsett til 6 - MED puter - kunne tres inn. Jeg kastet han til slutt ut av skolegården. Vi trengte plass til søppelbilene.

Halvt år til neste gang. Puh.

...