Gelatin

Karamellpuddingen jeg lagde til julaften ble nærmere ihjelstekt. Flere stemmer tilstede på kjøkkenet mente den var for skjelven etter de tilmålte 45 minuttene og vi endte opp med halvannen times steketid. Gjestene spiste høflig opp.

Det er ikke bare jeg som har hatt små arbeidsuhell på kjøkkenet. Det er muligens en svakhet på min fars side av familien.

Min farmor burde ha brukt briller, men var redd for å bli avhengig. Hun gjorde det derfor ikke. Det medførte stadig nye, rare situasjoner. En jul for mange år siden inviterte hun, som alltid, på julemiddag. Hun kokte og braste, og jeg er sikker på at middagen vi fikk var helt fantastisk, slik bare farmor kunne lage den. Men, da desserten skulle serveres husker jeg at det ble oppstandelse på kjøkkenet. Farmors plan hadde vært å lage en slags rosa pudding. Da serveringsskjeen skulle plasseres i puddingen, ble det konstatert at puddingens konsistens ikke var forenelig med penetrering av skje. Puddingen var rett og slett for hard. Det viste seg at farmor, uten briller, hadde lest i oppskriften at det skulle være 20 plater gelatin i puddingen. Hadde hun hatt briller – og kanskje litt bedre tid – ville hun sett at oppskriften sa 20 gram gelatin.

20 plater gelatin = 40 gram gelatin. Puddingen var steinhard.  

Vi 4 barna som var tilstede på middagen fikk én etter én lov å stå oppå puddingen. Det var den gøyeste desserten vi fikk den julen.

. . .