onsdag 9. januar 2013

Kvist og kvast

Jeg har trent.

Det er i og for seg ikke uvanlig. Jeg trener ofte. Men i dag - i et desperat forsøk på å få myket opp en stiv rygg - dro jeg på yoga-time. Energy yoga. Og det var intet mindre enn fascinerende!



Jeg kom inn i et varmt rom, med lav didgedidoo-musikk surrende i bakgrunnen. I rommet befant det seg mange mennesker, deriblant flere menn - med kulemage og tights. Majoriteten av deltagerene var allikevel damer. Kjempetynne og veltrente damer. Og alle lå de flatt ut på gulvet, før timen var begynt! Proffe Yoga-folk. Selv satt jeg og fiklet med telefonen mens jeg ventet. Da yoga-damen etterhvert grasiøst svevde inn i rommet, skjønte jeg fort at telefon ikke var ønsket, ordren om bortpakking kom umiddelbart. Uffda. Yoga-damen var ikledd en delikat lyseblå bukse mistenkelig likt et krepp-dynetrekk med hull til bena i de to nederste hjørnene. På armene bar hun hjemmestrikkede arm-varmere. At jeg ikke tenkte på det. Jeg burde gjort det samme - med et par av barnas leggvarmere. Da hadde jeg nok glidd inn.

Så var timen i gang. Med solhilsner, opp-ned hunder, krigerhilsner i øst og vest, hele sukater, halve lotuser og en haug med andre merkelige øvelser med navn jeg aldri hadde hørt før. Pust inn - hold pusten - pust ut - hold pusten. Det blir mye neselyder av slikt. Jeg følte meg som en frossen og rett eplekvist, og var redd jeg skulle brekke. Ihvertfall da vi skulle stå i bro. Da vi skulle ligge med all vekt på skuldrene og strekke bena bak og over ørene var jeg redd jeg aldri skulle bli rett igjen. Kiropraktortime til i morgen er bestilt.

Underveis rakk jeg å kikke meg rundt, og observerte til min litt skadefro glede, at jeg ikke var den eneste kvisten. Flere av de som hadde sett så proffe ut før vi startet, så slettes ikke proffe ut i krigerhilsen nr.3. Og jaggu observerte jeg ikke en trollhassel-kvist bak meg også. Han gjorde et iherdig forsøk på å krølle seg ned for å nå knærne med hendene. Han var ikke i nærheten. Da vi skulle stå på hode, hørte jeg et "oi!" og et "fomp!", og rakk å se en annen kvist ligge i en haug på ryggen.

Timen gikk forbausende fort, og tross pinnefølelsen, satt jeg på gulvet i sukat-stilling (eller hva det nå var det het) med inntrykk av at jeg hadde blitt ørlitegranne mykere. Mission accomplished!

I will be back.

Namaste.
. . .

1 kommentar: