I dag var det mest stemmer. To stemmer. Én voksenstemme og én barnestemme. Far og sønn. Som pratet. Og pratet. Og pratet. Det gikk jamt i 1 time og 15 minutt. Målt til over 95 decibel fra der jeg satt et stykke bort (ja, jeg har app på telefonen).
Mannen (45+) har jeg observert flere ganger tidligere, da uten sønn, men likefullt pratende. Særlig med de unge instruktørjentene. I dag var det nok ingen i venterommet som var i tvil om at han hadde vært på Kråkesølv-konsert, at mamma har en liten bil og ikke bor sammen med pappa, at sønnen er på level 5 og ikke level 6 i lesing, og at hvis sønnen ikke vet hva konkurranseorientert er, da kan han heller ikke vite at han er det.
Dagens høydepunkt kom i form av diskusjon om løkkeskrift mellom en jente på kanskje 18 og mannen med utestemmen. Samtalen gikk noe sånt som dette:
Jente: Hvorfor må vi egentlig lære løkkeskrift/formskrift på skolen? Hvorfor
kan vi ikke bare lære å skrive ordentlig på PCn i stedet, lissom?
Mann: Det er mye mer praktisk enn du tror å kunne skrive
Jente: Jeg har ikke tenkt den tanken enda
Mann: Jeg sitter ofte i møter og da er det ikke så praktisk med PC
Jente: Ja, men hallo, jeg trenger vel ikke skrive løkkeskrift for det. Jeg
skriver bare små bokstaver. Det går fortere
Mann: Den viktigste begrunnelsen for å ikke lære touch er at det går så sakte.
Det er det samme som du sier om hvorfor du ikke skriver løkkeskrift
Nettopp.
Noen så ut til ikke å ta notis av hverken desibel eller diskusjonstema. Tiden ble heller brukt til rekreasjon:
Smarting. Antagelig fikk han mer igjen for det enn hva vi fikk av løkkeskriftdebatten.
. . .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar