onsdag 28. august 2013

Snytt for en helg

Forrige helg kom, og vi gledet oss til en hjemmehelg i fred og ro. Slik ble det ikke. 5 dager tidligere avdekket familiens korpsmedlem en brist i familieadministrasjonen: jeg hadde glemt å melde henne på skoleårets første korpsseminar. Himmel og jord ble satt i bevegelse, og vi havnet på korpsturens venteliste. Jeg hadde i det lengste håp om at vi skulle forbli på ventelisten til bussen var kjørt, men den gang ei. Langt ut i detektimen fredags kveld kom beskjeden: vi fikk aller nådigst reisepass. Korpsmedlemmet ble glad (og det betyr jo tross alt en god del - alt egentlig), mens jeg noe surmulende pakket bag for 2 - mamman måtte være med. Der gikk den klippingen av hekken, liksom.

Buss til Opplandsregionen tok av tidlig lørdag morgen. Med oss ombord. Uten kaffe.

Vel fremme ble barna satt rett i spilling. Første spilleøkt ble målt til 84db og hørtes slik ut:


video

Jeg fant det politisk ukorrekt å plukke frem øreproppene jeg hadde liggende i vesken - etter to dagers intentsiv øvelse ble det heldigvis bedre.

Dagene var spekket med spilling, mens en massiv mengde voksne for det meste satt og hørte på. Men ett og annet fikk vi da hjulpet med: et par noter ble plukket opp, litt frukt ble skåret opp og servert. Innimellom snek vi oss ut for å finne en decent caffelatte, men i Oppland-distriktet finnes det aldeles ikke kaffebarer på hvert gatehjørne. Vi endte opp med kaffe fra Esso. Helt til vi fant et hotell som kunne hjelpe. Dvs., de hadde avansert kaffe, men ikke takeaway-begre. Det løste en svært hjelpsom hotellmedarbeider lett:



Barna fikk innimellom all spillingen både badet og spist, og de store korpsbarna underholdt de minste på lørdags kveld. Foruten en forslått barnefot, en brukket barnetånegl, en fløytist med hjemlengsel og to kranglende medlemmer av juniorkorpset, kom vi i mål med lørdagen, trøtte og slitne. For å si det sånn: det er lenge siden jeg har tatt meg et glass vann og lagt meg til å sove kl. 22:40 på en lørdagskveld. 

Søndag opprant, og klokken 08:00 stod vi i rett i matsalen, før nye, ekstensive musikkøvelser startet. Neste måltid var planlagt først klokken 13:00, og lenge før den tid hadde 4 barn paia - midt i korpsøvelsen - av kvalme og utmattelse, på fanget til mamma eller pappa. Fort gjort når man på tom mage snurrer i vill fart rundt på lekestativet i pausen. 

Aktivitetene gjennom helgen ble i det hele tatt sterkt regulert av et strengt turprogram, og ingen avvik i planen ble i utgangspunktet akseptert. Baseline skulle holdes. Ingen endringshåndtering. Jeg kom ganske tidlig skjevt ut med turkommiteen. På et tidspunkt beskrev denne seg selv som mulig nazistisk, hvorpå jeg fulgte opp med positiv bekreftelse på at sammenligningen var flott og at den stemte overens med mitt eget syn på kommiteen. Burde nok behersket meg, men det ble for fristende å klaske til den serven. En viss isfront var å merke i etterkant.

Alt i alt: helgen var nok mest innholdsrik for barna, og mitt lille, førstereisende korpsmedlem var storfornøyd. Når det er sagt, var det heller ikke kjemisk fritt for lyse voksenøyeblikk. For eksempel å se og høre barna spille etter to dagers øvelser. Og da en stor ingeniørskolegjeng hadde "fadder-aktiviteter" ved badebassenget, og hoppet med boxeren i hånda fra stupetårnets 7-meter. Ja, og så da jeg skjønte det med tommelen på vott-prosjektet.


::

4 kommentarer:

  1. Hahahaha, fantastisk morsomt!!! Jeg har jo selv 11 års korpserfaring, datter Thea ble med i korpset for noen år siden og det var akkurat samme lyd som på opptaket ditt da hun var på sitt første seminar. Karrieren hennes ble kort for som hun sa; jeg begynte jo i korps fordi du gikk i korps jeg, mamma.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da var du heldig, Marianne! Vi er på 3.sesongen, i dag har vi(dvs.jeg) gått 6273 skritt, 4,61 km og delt ut 350 loppelapper. Den 21.-22. er det loppis igjgen - og enda så sykt det kan høres ut: det gleder vi oss til. Årets happening på den sosialantropologiske fronten!

      Slett
  2. Fornøyelig lesning, fru Bang :)
    Mvh Beate

    SvarSlett