onsdag 17. oktober 2012

Kaniner er ikke alltid ålreite dyr

Vi har to kaniner. Karamellen (den brune) og Blackie (aka Lakrisen - og ja, den er svart). Dvergkaniner. Som vi trodde skulle være små. Nå er de halvannen kilo hver og ser ut som to dachshunder når de legger seg ned. Jeg måtte kjøpe nytt bur til dem i sommer. De hadde vokst ut av det første.

Siden i januar har de to kaninene i jevnt tempo perforert de fleste genserne til barna. Besøkende barn har også dratt fra oss med luftehull i tøyet. Jeg har gitt opp å reparere, og barna må ha et (ferdighullet) pledd som beskyttelse når de har kaninene på fanget. Plenen har de små dyrene også perforert. Mens jeg har sprunget etter med ny jord og gressfrø.

I løpet av få sekunder kan kaninene redusere tings funksjonalitet betraktelig, for ikke å snakke om helt. Jeg vil tro de i noen tilfeller får trøbbel med peristaltikken.


I kontrakten jeg måtte underskrive i dyrebutikken står det at kaninene kan leve til de er 6-8 år. Er redd vi ikke har sett den siste overgnagde ledningen.

Heldigvis lever jeg enda i troen på at vi fikk det vi betalte for: to hunnkaniner.

. . .

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar