Julegavehevn

Julegaver er gøy! Særlig de man kan tulle med. F.eks. de man gir til noen fra noen helt andre. Med etterfølgende misforståelser og undringer.

Dette startet allerede da jeg var liten. Én jul var det mange gaver til mange av oss fra Mister X. Jeg husker ikke om vi fant ut hvem Mister X var. Året etterpå lå det en gave under juletreet, med merkelappen "Til mor fra Mister X". Dette årets Mister X ble rimelig fort avslørt. Det var min bror. Et annet år fikk farmor en badevekt i julegave av min uvitende onkel. Min onkel ble nesten arveløs.

I fjor ga vi en amerikansk, batteridrevet julesang-syngende julenisse på motorsykkel til vår svoger. Giveren var en onkel som også var tilstede ved gaveoverrekkelsen. Og som nektet for at den var fra han. Det oppstod en aldri så liten kommers, der mottager ikke turte åpne fordi avsender nektet for at han var giveren. I år har vi klart et hjemmelaget kobberstikk av en hund, reddet fra søppelkvernen på loppis'en i vår. Vi vet hvem som skal få det. Og hvem som gir den. Vi gleder oss.

Et år hadde min bror det gøy med minstejenta vår. Hun fikk understående Probat-t-skjorte til jul:

Hun hadde riktignok vært direkte bidragsytende til ideen ved å slippe en aldri så liten due i nærheten av Onkel Ks fjes, men å få en slik t-skjorte var forsmedelig, og IKKE GØY. T-skjorten har aldri vært brukt - det har vært brånekt og tordensky over hodet hennes hver gang vi har prøvd å få henne til å ta den på.

2 år etter var denne t-skjorten fremdeles et tema, til minstejentas store frustrasjon. Etter en situasjon som avsluttet med snørr og tårer, kom t-skjorte-eieren og jeg på den perfekte hevn. En julegavehevn. Tilbake til Onkel K.

I fjor fikk han derfor denne til jul:

Vi lurer på hva som dukker opp under treet i år.

. . .