Pepperkaker

Store deler av dagen har vært viet til pepperkakebaking.

Barna, de nærmeste skolevenninnene deres og jeg har hvert år bakt og pyntet pepperkaker i desember. Vanligvis har dette skjedd på ettermiddagstid, og ikke alltid har vi rukket pynting. I år ble saken en annen: jobben min delte ut 4 ekstra timer fri til alle ansatte og vikarer, og disse timene kunne vi bruke til det vi hadde lyst til.

Jeg hadde lyst til å bake pepperkaker med barna.

Vi endte opp med å invitere de 7 - syv - nærmeste venninnene. Og meg. Herr Bang var - som tidligere nevnt - i Las Vegas. Med bandanas, nyvaskede hender og stort pågangsmot gikk de løs på 3 kilo pepperkakedeig rett etter skoletid.

 Lufta gikk etterhvert ut av noen få, mens flesteparten holdt ut til siste deigbit - dog ble de siste pepperkakene rimelig tjukke og store. Jeg har notert meg at 2 kilo deig ville vært tilstrekkelig.

(Hva skjedde her?)

Middag til 10 var lett. Peppes. Barna hadde bestilt én med pepperoni og én taco. De fikk seg en overraskelse med sistnevnte. Den var litt i sterkeste laget. Det var flere svette fjes rundt matbordet. Og én mistet en tann.

Alle gledet seg til pyntingen, og det med rette. Vi hadde 6 glasurfarger og pynt tilsvarende en hel kakepyntbutikk. Jeg hadde riktignok glemt marshmallows, men det gikk helt greit uten! Pepperkakene ble seende ut som små (uspiselige?) kunstverk. De voksne som etterhvert dukket opp for å hente, fikk en kopp te og valget mellom pyntede eller upyntede varianter. Alle valgte de upyntede. Jeg også. Barna spiste utelukkende den fargerike varianten.

Da alle gjestene var dratt, bærende med hver sin boks med kakekunst, fant vi 2 pyntvarianter jeg hadde glemt å sette frem. Vi klinket til på den gjenstående delen av pepperkakene med perlemorspray. Nå varer kakene helt sikkert til neste jul.

. . .