Matpakken

Barna har gitt meg pepper for matpakkene jeg lager. Selv om matpakkene ikke er i nærheten av det jeg fikk da jeg var liten: 2 skiver kneipp klappet sammen med brunost i midten, én og annen gang avvekslet med salami og slalat (sorry, mor!). Barna våre får matpakker med små bokser inneholdende nøtter i alle varianter, knekkebrød og pålegg innpakket separat, vafler og pannekaker med grovt mel, pastasalater, en og annen wrap og Stranda-skinke i mengder. Allikevel har jeg fått stryk.

Nabojenta og klassekamerat til eldstejenta har mye bedre matpakker. For mamma'n har nemlig en bok: I boks - den lille matpakkeboka. Som jeg etter flere matpakkeklager fikk låne. Barna og jeg satte oss ned for å bla i boken, og jeg innrømmer det - matpakkene i boken er helt fantastiske!

Boken tipser om matpakker med blant annet mikkemus-paprika, kålrabimenn, mumitrollbrødskriver og falukorvblomster. Fantastiske små kunstverk som går rett hjem hos barna. Men følgende tanker slo meg

• hvem skal få den kjipe matpakken med alt avskjæret?
• skal man virkelig bruke penger på å kjøpe en maskin som i kokeprosessen former eggene til hjerter eller hellokitty-hoder?
• vil barna spise hellokitty-hoder?
• må jeg kjøre matpakken til skolen for at den skal holde seg fresh, ublandet og usmhashet?
• hva vil barna (og læreren) si når ostebokstavene som i utgangspunktet stavet "HA EN FIN DAG" i lunchpausen staver "FAEN GANDHI"?

Jeg konkluderte raskt med at dette ikke er matpakker man rasker sammen på morrakvisten, med trøtt fjes og håret til værs, 20 minutter før barna skal være ute av døren. Disse krever kveldsarbeide. Og planlegging i forkant. Jeg kjente nakkemusklene stramme seg - nok en administrativ greie å fylle kvelden med. Hurra. Men, jeg gjør jo det meste for barna, gikk til anskaffelse av 2 nye matbokser, og fylte kjøleskapet med spennende greier, forberedt på å lage barnas første gourmetmatpakker.

Så skjedde det noe uventet. Neste dag stod barna opp før oss voksne. Det har de aldri gjort før. På en ukedag vel og merke. De gikk ned på kjøkkenet og lagde sin egen matpakke. Det har de bare gjort når jeg har vært ute og reist og herr Bang har styrt hjemme. De fylte små bokser med blåbær og kyllingkjøtt. De la ved sugerør og servietter. De var kjempestolte. Og jeg var målløs!

Det jeg trodde skulle bli en tidkrevende oppgave på morgenkvisten ble i steden til tid til å sitte sammen med barna og spise frokost.

Kjempebok! Den anbefales til alle. Dog med et forbehold: Om barna ikke ser morroa med å lage egne matpakker, får du en kjempejobb!

. . .